Klassiske fengselsfilmer

frihetens1Det bør kanskje ikke overraske oss at den til tider brutale fengselstilværelsen har vært gjenstand for en rekke berømte bøker og filmer. Livet bak murene innebærer prøvelser og utfordringer vi alle kan relatere oss til, så som frihetstap, vennskap på tvers av sosiale og etniske skillelinjer og ikke minst kampen for å ivareta sin verdighet og medmenneskelighet under svært krevende forhold. Dette gjelder i desto større grad dersom hovedpersonen er uskyldig dømt.

En klassiker i denne sjangeren er Robert Bressons «En dødsdømt har rømt» fra 1956. Historien om den dødsdømte motstandsmannen Lafontaine og hans dramatiske flukt fra tysk fangenskap er både intens og troverdig. Bresson bruker verken spesialeffekter, spenningsskapende musikk eller tradisjonelle action-elementer for å fortelle historien, og lar i stedet skuespillerne – alle amatører uten en eneste film under beltet – bære dramaet på sine begavede skuldre. Resultatet er ganske enkelt et mesterverk. Den er også da basert på en sann historie, hvilket gjør det hele langt mer interessant. 17 år senere kom en annen klassiker i fengselsfilm-sjangeren i form av «Papillon», med ingen ringere enn tungvekterne Dustin Hoffman og Steve McQueen i hovedrollene. Også denne filmen baserer seg på en sann historie, i dette tilfellet memoarene til den uskyldig dømte hardhausen Henri Charriere. Charriere, som i filmen blir mesterlig gestaltet av en strålende opplagt Hoffman, ble den eneste som noensinne klarte å unnslippe den notoriske Djeveløya, og beretningen om hans farefulle flukt over havet kombinerer elementer fra både Robinson Crusoe og Kon Tiki-ekspedisjonen.

«Frihetens regn»

Fra nyere tid vil nok mange trekke fram en annen amerikansk klassiker, nemlig «Frihetens regn» fra 1994. Igjen dreier det seg om en uskyldig dømt mann, den stillferdige, sensitive Andy Dufresne, og hans kamp for å finne en mening med livet bak murene. Både filmspråket og musikken befinner seg innenfor den episke, noe svulstige amerikanske tradisjonen, uten at dette på noen måte har svekket filmens anseelse blant kritikere og publikum. Med en engasjerende historie og glitrende skuespill er det lett å forstå hvorfor «Frihetens regn» gjerne figurerer på toppen av lister over tidenes mest populære filmer.

«En profet»

Endelig synes det på sin plass å nevne en moderne klassiker, nemlig Jacques Audiards «En profet» fra 2009. I dette tilfellet er hovedpersonen Malik for så vidt skyldig nok, men hans sårbarhet i møte med fengselstilværelsens brutalitet vekker umiddelbart seernes sympati. Malik må nemlig umiddelbart velge side for å i det hele tatt redde seg selv, hvilket i sin tur innebærer nødvendigheten av å gjennomføre grusomme handlinger. Med et minimalistisk filmspråk, svært realistiske dialoger og strålende skuespill ble «En profet» gjenstand for kritikernes unisone hyllest da den kom ut.